Banen

En håndballbane er 40 x 20 meter, med ett mål på hver kortside. Keeperen har et domene formet som en halvsirkel på 6 meter i diameter, der ingen andre spillere har lov til å befinne seg. Overtredelse kan føre til straffe. Store deler av kampen foregår ved at spillerne løper frem og tilbake over banen, der de veksler mellom forsvar og angrep. Det er derfor en veldig fysisk utmattende idrett, og toppspillere må være i svært god form.

Ballen

Det benyttes ulike størrelser på ulike alderstrinn, men den er i alle tilfeller mye mindre enn en fotball, siden det er meningen at man skal kunne holde den i én hånd. Størrelsene går fra 0-3, der de minste brukes av barn fra 7-11 år, og den største av gutter og menn over 16 år. For å få bedre grep på ballen har det vært vanlig å benytte seg av klister. Dette er ikke lenger tillatt for spillere som er under 16 år, men brukes nok i varierende grad utenfor konkurranser. Bruk av klister har vært oppe til debatt en rekke ganger. Litt av grunnen til det er slitasjen det fører til på både utstyr og idrettshaller. Enkelte har tatt til orde for at bruk av klister burde fases ut av idretten, noe mange spillere ser mørkt på siden dette er noe de har blitt vant til å bruke.

Spillerne

I håndballens spede begynnelse var det 11 spillere på hvert lag, slik at de var så mye som 22 spillere på banen, men da var også banene større. Nå har antallet sunket til 7 spillere på hvert lag. Først og fremst har du målvakten eller keeperen, som skal passe på målet. Det er ikke dermed sagt at keeperen ikke kan score mål. Cecilie Leganger hadde et legendarisk mål mot Sør-Korea i 2014, da hun rett og slett løp fra sitt eget mål for å sette ballen rett i mål.

De andre spillerne på banen er midtbacken, sidebacken, strekspillerne og vingene. I motsetning til keeperen må disse spilleren holde seg utenfor halvsirkelen som dekker området foran mål, bortsett fra at de har lov til å fange ballen så lenge den er i luften. I tillegg kan spillerne bare ta tre steg så lenge de har ballen i hendene. Etter det må de enten kaste den til en annen spiller, eller stusse/dunke den i bakken. De har heller ikke lov til å stusse ballen to ganger uten å bevege beina.

Straffer

Spillerne blir straffet av dommeren på banen dersom de bryter reglene. Det kan være gult kort, to-minutter eller rødt kort. Sistnevnte kan også gis til trenere og lagledere, og innebærer at vedkommende må fjerne seg fra kampen umiddelbart. Vanligvis får man rødt kort etter at man har fått tre to-minutter, men ved alvorlige overtredelser kan man også gå direkte til rødt kort.

To-minutter er ved alvorlige regelbrudd, som ofte vil si at det har skjedd en fysisk konfrontasjon med en motspiller. Dette resulterer i at spilleren må sitte to minutter på benken. Gult kort deles ut ved mindre regelbrudd, og er å regne som en advarsel. Gjentatte advarsler vil føre til rødt kort. Samtidig kan også det andre laget få en fordel i form av frikast, som vil si at det er de som starter med ballen, eller straffekast, som er et frikast direkte på mål.